Fra Tømmerterminal til Fjordby

108 Fjordbyen planlegges i hovedsak på nytt land. Det meste du ser på utsiden av jernbanesporet på Lierstranda er fylt ut etter 1945. Unntaket er deler av Brakerøya lengst vest og Gilhus lengst øst i planom- rådet for den nye byen med 2,5 kilometer lang strand- linje innerst i Drammensfjorden. Multiconsult har kartlagt hele planområdet for mulige kulturminner. Det ene kan du se og ta på. Det andre ligger dypt nede på sjøbunnen. I fjorden ligger to båtvrak. De kan bevares der de ligger. Gilhus gård skal på nytt skinne, om planleggerne blir hørt. Målet er å gjøre Gilhus til en grønn hovedinn- gang fra øst. Seilskutetida Skipsvrakene er datert til slutten av 1800-tallet. De kan opprinnelig ha vært seilskuter som senere ble ombygd til lektere og brukt i frakttrafikk, før de så ble dumpet i bukta. Vrakene ligger utenfor Terminalen 4 på mellom tre og fem meters dyp. De er registrert og beskrevet av Norsk maritimt museum i november 2019. Vrakene er gitt formelt vern etter kulturminneloven. Det oppstår for fartøy som er bygget for mer enn 100 år siden og innebærer at vrakene må bevares. Det kan gjøres «in situ», som innebærer at de kan ligge der de ligger så lenge de ikke ødelegges. Lang historie Gilhus gård har en lang og stolt historie. Den ble trolig ryddet i tidlig kristen tid, ligger på sandgrunn rett øst for Amtmannsvingen og grenser mot fjorden i sør. En gang tilhørte den Værne kloster. Grensetvister mot Huseby og Søndre Linnes ble så sent som i 1688 avgjort på bakgrunn av et pergamentbrev av 1408 hvor «dele og hjemrast» mellom Huseby og Gilhus ble fastsatt. Gårdsnavnet kommer fra Gildihus. Det er et hus hvor medlemmer av et gilde kommer sammen til møter. Makt samlet Futen var ingen «hvem som helst» i bygda i det vi kan kalle «gamle dager». Futen Mikkel Nilsen som brukte Huseby, fikk makeskiftet til seg Gilhus i 1617. Også lensmannen har hatt Gilhus som bolig. Gården skulle senere selges og deles opp flerfoldige ganger. Det startet i 1840-årene og så sent som i 1952 var antall bruksnummer økt til 31. 1860-åra De verneverdige byggene er satt opp i 1860-åra. Den gang var gården preget av industri med garveri, dampsag, verft og brenneri. Tømmerlense i elva skal ha gitt betydelige inntekter. Det samme gjorde lakse- fisket i fjorden og elva. Fra rettsprotokoller er det spor etter flere grense- tvister. Også strid om fiske i elva og rusegårdene der førte stadig til rettssaker helt fra midten av 1600- tallet, altså så langt tilbake i tid som den slags er skriftliggjort, ser vi i Liers historiske arkiv. Vernede kulturminner i Fjordbyen Kartlegging påviser to vernede kultur- minner i Fjordbyen-området. Ett er Gilhus gård.