Fra Tømmerterminal til Fjordby

124 Kjært barn har mange navn. Også Fjordbyen kan ha mange navn, så som: • Nærhetsby • Kanalby • Miljøby • Sykkelby • Padleby Fjordbyen vokser fram på en visjon om et bærekraftig samfunn med «0-utslipp». Den fortrenger ikke dyrkbar mark. Den bygges med universell utforming fra første spadetak og den byg- ges på grunn som er miljørenset. Det har vært min glede å dykke ned i planarbeidet for Fjordbyen, og møte dem som gjorde at visjonen om en Fjordby og en «0-utslippsby» vokste fram. Byutvikling skjer i et samspill med nærmiljøet, og vellykket byutvikling bygger videre på historiske røtter. For å få fram det historiske bildet for Lierstranda har Lier historielag vært til stor hjelp. Særlig må John W. Jacobsen takkes. I 2008 var han redaktør for historielagets årbok. Den ble viet Lierstranda og manuskriptene hans fra «Det var denti´– årbok 2008» har gitt grunnlag for kapitlene om Lierstranda og byutvidelsen som aldri fant sted. Huseby-gården og St. Hallvard har han og historie- laget også løftet fram på en flott måte. Også i andre deler av boka har jeg støttet meg til Jacobsens arbeid og har hatt glede og nytte av å samarbeide med ham og historielaget. Tidligere informasjonssjef Tore Halvorsen i ABB Kraft har levert grunnlaget for fortellingen om den stolte industrihistorien på Brakerøya. Runar Kristiansen som ledet LIAS/Eidos fra 1995 til 2014 har bidratt til historien om de første ti årene til LIAS. Den historien er tidligere utgitt av Lier Historielag. Jørn Grønlund har et fotoblikk utenom det vanlige. Hans portretter binder fortellingen sammen på en unik måte. Rino Andersen Redaktør Forfatterens sluttord