Fra Tømmerterminal til Fjordby

” Vi vil evalueres av våre barnebarn, og vi kommer til å dømmes hardt om vi svikter på miljø og bærekraft. Ordfører Ulla Nævestad husker det som et begeist- ringens møte. Hun var selv spentglad i forkant. Etterpå var all tvil blåst bort. Alle falt for planen. Det var nærmest befriende. Gjelsten hadde forstått det Lier-politikerne egentlig ville med industriområdet på Lierstranda som i flere tiår hadde sperret for folks tilgang til fjorden og som nabokommunen Drammen hadde siklet på. I Drammen var drømmen konteiner- havn. Lierstranda var perfekt for en storhavn, sett fra rådhuset i Drammen. Norgesrekord i miljørydding Bjørn Rune Gjelsten er ikke en type som lar ting skure og gå. Katta var ute av sekken. Mottakelsen i Lier var overveldende. I Drammen gikk diskusjonen om Strømsgodset høyt, men han holdt fullt trøkk for å virkeliggjøre sin drøm om Lierstranda. Nodest-tomta på 70 mål på Gilhus ble overtatt fra NCC. Der satte han ny norsk rekord i miljøopprydding. Lektere fraktet sterkt forurenset masse ut til Langøya. På tilbaketuren var lekterne fullastet med ren kalk- stein. Den ble losset på Lierstranda. Planen var en utfylling for å gi plass til Strømsgodsets nye stadion. Resultatet av utfyllingen ble ikke ny sta- dion, men parkanlegg. Brakerøya ble større. I tillegg er deler av steinen fra Langøya fylt ut i Gilhusbukta. Pilotprosjekt i sjø I Gilhusbukta hadde Gjelsten store planer om utfyll- ing. Også der var det nok av forurenset grunn. Mye oljesøl, kreosot og gift dominerte bunnlagene. Sjøen var stein død. Ikke en eneste fisk, ikke en eneste plante vokste der. Alt var dødt. Han gjennomførte miljørydding i sjøbunnen. Det var nybrottsarbeid. Han brukte 50 millioner kroner på å finansiere ryddemetoden som senere har dannet skole for annen miljøopprydding innerst i fjorden. Så forsvant han. Ting tok for lang tid. Hos staten lå Liers kommuneplan i tre år før den ble vedtatt i 2013. På Lierstranda kom han ikke til enighet med de andre grunneierne. Ga aldri opp For omgivelsene så det ut som at eiendomsinvesto- ren ga opp Lierstranda, men det gjorde han ikke. Han har hele tiden sittet på Nodest-tomta. Der etablerte han KIDs hovedkontor og sentrallager – og i Gilhus- bukta er det fylt opp med flere millioner kubikkmeter ren kalkstein fra Langøya. Over halvparten av alt som skal fylles i Gilhusbukta er fraktet sjøveien fra Langøya. Miljøstempelet er tydelig. Lekterfrakten har spart veiene for mye tungtrafikk. Gilhusbukta blir forvandlet fra død sjø til nytt bolig- område. Der kommer det øyer og kanaler. Utenfor ut- fyllingsområdet er sjøen friskmeldt. Fisk og planteliv er tilbake. Opprydningen gir bedre livs- og vekstvilkår i fjorden. Inn i Eidos 28. august 2020 er en ny merkedag. Igjen er det pressetreff. Bak invitasjonen står ordfører Gunn Cecilie Ringdal i Lier. Hun har med seg toppsjefene i Fabritius, Asgeir Solheim og i Bane Nor Eiendom, Jon-Erik Lunøe. Sammen forteller de om den nye eiersituasjonen i Eidos. Gjelstens heleide Fabritius er ny medeier. Kommunen beholder 55 prosent. Resten er delt likt mellom Bane Nor Eiendom og Fabritius Gruppen. «Det er et privilegium å få denne muligheten. Med det privilegiet følger også et stort ansvar. Om vi lykkes, blir avgjort av våre barnebarn. Det er de som vil evaluere oss. Vi må tenke alle tanker rundt miljø, boliger, arkitektur og bærekraft», sier Bjørn Rune Gjelsten som allerede i 2006 utredet bølgekraftverk for å forsyne Lierstranda med kraft. Det tok sin tid. 14 år gikk fra ideen ble lansert til han ble en av dem som skal realisere planene. I mellom- tiden er nye, omfattende miljøkrav og prioriterte bære- kraftmål satt på kartet. «Det er veldig fint. Nå handler det om å sette morgen - dagens standard for miljø og bærekraft.»