Fra Tømmerterminal til Fjordby

62 Ulla Nævestad ble født i Stockholm. Vokste opp i Vik i Sogn og satte sitt preg på Lier. Dit kom hun i 1975. Åtte år senere ble hun valgt inn i kommunestyret og fra 1995 til 2011 ledet hun bygdas fremste tillitsvalg- te. Hun ble ordføreren med stor O. Hun ble den som går foran, som viser vei, styrer, er synlig og samler kommunen. Fjordbyen kommer ikke fra et vakuum. I årene før Gjelsten tegnet visjonen om en by, er det mange som legger planer for Lierstranda. De går ut på å forvandle området til godsterminal med en stor konteinerhavn. Stoppet havna Ulla Nævestad sto i strid for Lierstranda gjennom flere år. Hun hadde ikke sittet mange årene i ordfører - stolen før hun måtte på barrikadene. Motstanderne var mektige: Drammen Havn, Drammen kommune, fylkesordføreren, Næringsforeningen, NHO og Fylkes- mannen gikk alle løs på Lierstranda. I Oslo var havna en plage. Den sperret for byutvikling. I Drammen var tanken motsatt. Mange ville flytte konteinerhavna fra Oslo til Lier. Det skulle gi mer liv og styrke næringslivet. «Studieturer til havnebyer i Europa overbeviste meg om det motsatte», sier Nævestad. Hun ville ha en annen utvikling. Det første havneslaget stoppet Nævestad og lierpoli- tikerne i 2002. Det skjedde med en ny kommuneplan. Den åpnet for havn på et mindre område nær kom- munegrensa til Drammen. Strand og stupetårn Kommuneplanen satte en foreløpig stopper for hav- neutbyggere. Lier hadde satt foten ned. Lierstranda var fortsatt kommunens kanskje viktigste nærings- område. Nå åpnet planen i tillegg for nye tanker. I den gamle planen handler alt om å leie ut tomter for industri og arbeidsplasser. «Ingen tenkte fjordby, men vi fikk ny oppmerksomhet om fjorden, strandlinja og hva den betydde for oss.» Ordføreren skapte selv nye bilder for mange da hun stilte opp i badedrakt og badekåpe på Lierstranda i Drammens Tidende. Overskriften var: «Her vil jeg bade.» I Drammen var det som en rød klut. Strand og stupe- tårn ble latterliggjort opp mot en moderne konteiner- havn og verdiskapning. Regionreform Rundt tusenårsskiftet seiler kommunereformen opp. Drammen vil ha hele Lier og i alle fall Lierstranda med Gullaug som den gang var aktuell for nytt sykehus. Først fem år senere blir Drammen stoppet. Igjen står Ulla Nævestad fremst på barrikadene. Igjen handler det om konteinerhavn. I tillegg til en stor gods- terminal. Drammen ville utvikle Nybyen. Der holder NSBs godsterminal til. Løsningen var å flytte terminalen til Lierstranda og knytte den sammen med en ny og stor konteinerhavn. Liers kommuneplan fra 2002 gjorde det umulig. Nå så Drammen etter en ny løsning. Den het regionreform og var solgt inn av Kommunenes Sentralforbund. Drammen ville legge Lierstranda un- der seg eller ha en grensejustering mellom Drammen og Lier for å innlemme Ytre Lier i Drammen, som det het på et mer byråkratisk språk. Først stoppet hun ivrige havneutbyggere og Drammen kommune. Så kom Bjørn Rune Gjelsten. Går foran, viser vei, er synlig og samler kommunen

RkJQdWJsaXNoZXIy NTY0MDg=