Fra Tømmerterminal til Fjordby

64 Vekket liungene I bystyret i Drammen ledet ordfører Tore O. Hansen møtet med stø hånd denne kalde januardagen i 2005. Inn kom 20 bunadskledde liunger med Ulla Nævestad i spissen. På sakskartet står utvidelse av kommunegrensen. Det vil Nævestad og liungene stoppe. Protesten får stor oppmerksomhet. I Lier blir protestmøtet et vekkelsesmøte. «Vi satt bakerst i salen. Lierstranda var siste sak i møtet. Det var varmt og mange av oss måtte stå. Fra talerstolen ble det sagt at vi så ut som klovner. Ordføreren klubbet ikke. I Lier ble det lagt merke til. Det var som en vekkelse. Aldri før har jeg opplevd så massiv støtte. Telefonen sto ikke stille i dagene etter det møtet. Da følte jeg virkelig at jeg hadde støtte fra alle i bygda.» Møtet ble det endelige vendepunktet. To dager senere sa Liers politikere nei til «grensejusteringen». De vant fram. Kommunegrensa ble ikke flyttet. Enda et angrep på Lierstranda var vunnet. Halleluja og full fyr For Ulla Nævestad er 2002 startåret for Fjordbyen. Det henger sammen med kommuneplanen som stoppet havneplanene. «Fjordby var ikke et begrep, men vi tenkte en annen utvikling enn havn, konteinere og industri. Vi tenkte bolig, næring, badeplasser og tilgang til sjø. Så kom Gjelsten i november 2006. Han tenkte som oss, men større, og han hadde pengene. Han hadde mulig- heten.» I formannskapsmøtet 16. november 2006 kom Gjelsten. Da ble det halleluja-stemning. Hans planer ble omfavnet. Han hadde tegnet drømmen om Lierstranda. Og neste dag la han fram planene ” Det er en lang fødsel. Nå handler det om å hjelpe til med å få de siste bitene på plass.