Fra Tømmerterminal til Fjordby

75 Helene Justad er av dem som kan den nyere historien om Lierstranda godt. Fra hun kom inn i kommune- styret i Høyres gruppe i 1999, var Lierstranda hele tiden på kartet. I 2011 overtok hun ordførerkjedet. Tidlig i 2015 ga hun nominasjonskomiteen beskjed om at hun ikke ville stille som ordførerkandidat ved høstens valg, men var ikke ferdig med lokalpolitikk. Hun ble sittende i kommunestyret, men ikke som ordfører. Hennes periode fremstår som en stille tid for Fjordbyen. Utad skjedde det lite. Samtidig pågikk en avgjørende dragkamp. Den hand- let om havn. Om tømmerhavn. Den stygge andungen Tømmerterminalen på Lierstranda er som Den stygge andungen. Den passet ikke inn. Staten overkjørte kommunen og plasserte den der mot Liers vilje og ønske. På Lierstranda ville kommunen etablere nytt land til ny industri, og legge til rette for bedrifter og arbeids- plasser. Så kom Tofte Cellulosefabrikk med skog- næringa i ryggen og ville ha tømmerterminal på den flotteste tomta. Regjeringen overkjørte Lier. 23. november 1978 falt avgjørelsen om tømmerterminalen. Den beslagla 120 dekar lengst ut mot fjorden. Tømmeret kom med biler. Mange og store biler. Sysselsettingen på Lierstranda var nær null. Den nye kommuneplanen i 2009 la opp til omkamp. Terminalen som aldri var ønsket og som heller ikke ga mange arbeidsplasser, sto også nå i veien for planene. Den passet ikke inn i en moderne fjordbyutvikling. Kamp mot innsigelser Da Helene Justad inntok ordførerstolen i 2011, hadde den nye Kommuneplanen ligget to år i Miljøvern- departementet. Innsigelsene var mange. Fylkes- mannen var av dem som sto hardt på for å bevare Tømmerterminalen. «Flere områder i planen ble hardt angrepet. Tømmer- terminalen kunne bli en flaskehals. Innsigelsene kunne stoppe enhver utvikling på Lierstranda. Det måtte vi gjøre noe med.» For den nye ordføreren ble det mange møter med sterk motstand fra mektige aktører som hadde andre interesser enn Lier hadde og et langsomt arbeid- ende byråkrati. «Lier kommune ble forsøkt overkjørt.» Det ble mange runder med departementet før planen ble vedtatt. Den avgjørelsen kom først i 2013. «Det var heftig. Det kom ikke av seg selv.» Drømte om tømmer Helene Justad vant fram. Tømmerterminalen måtte vike. Den er på Lierstranda på lånt tid. I mange månder hadde den tatt nær all hennes tid. «Jeg drømte om tømmer. Vi måtte finne en løsning. Vi kunne ikke la oss overkjøre.» Først da planen var endelig godkjent, kunne Fjordbyen- planene komme ut av startblokka. Samtidig seilte Brakerøya opp for plassering av nytt sykehus. Da ble det viktig å se området i sammenheng. «Hele det politiske Lier samlet seg om å ville regulere hele området først i en områdereguleringsplan, så kom- mer detaljreguleringene etterpå.» Den konklusjonen kom ikke av seg selv. Sånn er poli- tikk noen ganger. Det kan innebære mye arbeid som ikke er synlig, i alle fall ikke før lenge etterpå. ” Jeg drømte om tømmer. Vi måtte finne en løsning. Vi kunne ikke la oss overkjøre.