Fra Tømmerterminal til Fjordby

96 Et av Norges største miljøoppryddings- prosjekter Det startet med begeistring, fortsatte med miljøopprydding og etablering av nytt land. «Første skritt mot fjordby.» Journalist Øyvind Schou i Drammens Tidende er først ute med nyheten i lokal- avisen fredag 2. mars 2007. Bjørn Rune Gjelsten mener alvor. En uke tidligere hadde han kjøpt NCC-tomta på 62 daa. Han er utålmodig. Han vil komme i gang på Lierstranda. Nyheten blir gitt synlig plass i avisen. William Kornmo satt hjemme på gården Lajordet i Mælen i Skoger og leste om oppkjøpet og planene om en ny fjordby. Der og da bestemte han seg: «Det der vil jeg være med på», tenkte han og ringer ledelsen i Gjelsten Holding AS. I Gjelsten-systemet går ting unna. De ville møte mannen fra Skoger. De ryddet plass for et møte umiddelbart. Første arbeidsdag over helga, mandag 5. mars møtte William Kornmo Fabritius-direktør Asgeir Solheim i Oslo. Fire timer senere var jobben hans. Miljøopprydding på NCC-tomta hadde fått en prosjektleder: William Kornmo var mannen som skulle lede et av historiens største miljøoppryddings- prosjekter i Norge. OKK og offshore-prosjekter William Kornmo hadde den gang ingen ansatte. Bedriften hans besto av ham selv, men han var vant til å jobbe med store oppdragsgivere og komplekse pro- sjekter som krevde streng dokumentasjon og kontroll. Han kom fra entreprenørbransjen. I OKK hadde han ansvar for produksjon av konstruksjoner og utstyr til offshoreindustrien. Det skapte inngangen til Gjelsten-systemet. «Jeg hadde i utgangspunktet lite kunnskap om miljø- forurensninger, men kvalitetssikring, dokumentasjon, systematikk og logistikk hadde jeg erfaring med.» William Kornmo fikk tillit fra første håndtrykk. De trodde på ham, og han fikk ansvaret for å rydde etter det gamle destillasjonsverket som i 85 år produserte tjære, kreosot, bek og asfalt på Gilhus. Olje og asbest På NCC-tomta og ute i bukta var det heftige forurens- ninger. I 2007 og 2008 gjennomføres det som da er ett av Norges største miljøoppryddingsprosjekter. På land graves det opp 140.000 tonn sterkt forurens- ede masser. Alt blir kjørt bort. 200 tonn er olje, 100 tonn tjære, i tillegg fraktes det bort 130 tønner tjære på fat, 13 tonn asbestholdige bygningsmaterialer og fem tonn med andre løsemidler. NOAH tar hånd om det meste av de sterkt forurens- ede massene. I tillegg gjennomføres et pilotprosjekt i fjorden. 20.000 kubikkmeter med forurensede sedimenter sugemudres. Det forurensede vannet renses på stedet og slippes tilbake i sjøen. «Vi testet ut ulike metoder. Erfaringene og løsningene har vi bygget videre på sammen med AquaSub AS», sier Kornmo. Eidos tar over Pilotprosjektet i Gilhusbukta tok Gjelsten på sin kappe. Han eide ikke bukta, men gjennomførte likevel storstilt opprydding og fant metoden som senere dannet skole i Drammensfjorden. Så gikk det mange år uten at noe skjedde, men i 2016 var det ny giv. Da hadde Eidos satt seg i førersetet for å etablere nytt land i Gilhusbukta. Til grunn lå de gamle planene fra Gjelsten, men først måtte mer forurensning fjernes. På nytt ble store områder av sjøbunnen sugemudret. Vann ble renset. Forurensning ble skilt ut. Olje ble tatt hånd om, og hele bunnen ble tildekket med 80.000 tonn